Flytter du inn i en ny bolig uten å ha valgt strømleverandør selv, havner du automatisk på leveringsplikt, ofte kalt ventestrøm. Det er ment som en midlertidig nødløsning, ikke en permanent avtale, og det er nesten alltid dyrere enn en ordinær strømavtale.
Hva er leveringsplikt (ventestrøm)?
Nettselskapet ditt har lovpålagt plikt til å levere strøm til alle med et gyldig målepunkt, selv om du ikke har en aktiv avtale med en strømleverandør. Denne nødløsningen kalles leveringsplikt, og i dagligtale ofte ventestrøm. Den er ment å vare kort, ikke fungere som en langsiktig strømavtale.
Hva koster ventestrøm?
Prisen på leveringsplikt er regulert av NVE (Reguleringsmyndigheten for energi) og består av spotprisen i ditt område pluss et fastsatt påslag. De første seks ukene er påslaget 5 øre/kWh eks. mva. Blir du stående på ordningen utover dette, øker påslaget til 8 øre/kWh eks. mva. Påslaget kommer i tillegg til den vanlige nettleien.
Økningen etter seks uker er bevisst: den skal gi deg et tydelig insentiv til å velge en ordinær avtale, ikke bli værende på leveringsplikt.
Hvem rammes typisk?
- Nyinnflyttede som ikke har rukket å velge leverandør ennå
- De som glemmer å velge ny avtale ved eierskifte eller flytting
- De hvis tidligere avtale er utløpt eller sagt opp, uten at en ny er valgt i tide
Slik unngår du ventestrøm i 3 steg
- Velg strømleverandør før eller samtidig som du flytter inn, ikke etterpå.
- Sjekk målepunktet ditt: står det uten aktiv avtale, eller kan du overta en avtale fra forrige beboer?
- Sammenlign avtaler og bytt, det er gratis og kan gjøres når som helst. Se vårt sammenligningsverktøy for strømavtaler.
Kommunale utleieboliger: du kan bytte selv
Bor du i en kommunal utleiebolig, er det lett å tro at strømavtalen følger med boligen, og at du ikke kan gjøre noe med den. Det stemmer ikke: som leietaker har du normalt rett til å velge strømleverandør selv, på samme måte som i en privat leiebolig. Sjekk hvem som står som kunde på målepunktet, og om husleien inkluderer strøm til en fast, urimelig høy pris.
Er du usikker på om utleier tar overpris for strømmen, kan du ta kontakt med kommunens boligforvaltning eller Forbrukerrådet for å få avklart rettighetene dine.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor lenge kan jeg stå på leveringsplikt?
- Det er ingen øvre tidsgrense, men det blir dyrere jo lenger du blir stående. Etter seks uker øker påslaget fra 5 til 8 øre/kWh eks. mva, så det lønner seg å velge en ordinær avtale raskt.
- Er leveringsplikt det samme som strømstøtte eller Norgespris?
- Nei. Leveringsplikt er en nødløsning for de uten aktiv avtale, ikke en støtteordning. Strømstøtte og Norgespris forutsetter at du har en ordinær strømavtale ved siden av.
- Kan jeg havne på leveringsplikt uten å vite det?
- Ja, spesielt ved innflytting eller eierskifte hvis ingen aktivt velger leverandør. Sjekk strømregningen din: står nettselskapet oppført som leverandør, er du trolig på leveringsplikt.
- Hva gjør jeg for å komme meg av leveringsplikt?
- Velg en ordinær strømavtale hos en leverandør, spotpris eller fastpris. Byttet er gratis og tar normalt 2 til 4 uker.
Kilder: NVE, Reguleringsmyndigheten for energi (juni/juli 2026).