Svaret avhenger mer av hvordan du kjøper veden enn om du velger ved eller strøm i utgangspunktet. Med Norgespris havner strøm på rundt 1.00 kr/kWh (NO4: 0.90 kr/kWh). Storsekk- eller favnved i en rentbrennende ovn kan lande på omtrent det samme – men ved i småsekk fra bensinstasjonen kan koste opp mot fire ganger så mye per kWh som storsekk, altså dyrere enn strøm uansett hvilken ovn du har. Forskjellen mellom innkjøpsform er rett og slett større enn forskjellen mellom ved og strøm.
Strømsiden: hva koster strøm med Norgespris
Norgespris er satt til 50 øre/kWh inkl. mva (40 øre/kWh i NO4, som har mva-fritak på strøm). Legger du på nettleiens energiledd (vår modellverdi: 50 øre/kWh – varierer noe per nettselskap) havner totalprisen på rundt 1.00 kr/kWh i NO1, NO2, NO3 og NO5, og 0.90 kr/kWh i NO4.
→ Sammenlign Norgespris mot spotpris for din kommune
Disse tallene er 2026-satser, sist verifisert 28. juli 2026. Norgespris er en politisk fastsatt ordning som kan endres – se hele forklaringen av Norgespris for gjeldende status før du legger den til grunn for en investeringsbeslutning.
Vedsiden: her ligger hele poenget
Prisen på ved varierer enormt ut fra hvordan du kjøper den – langt mer enn prisen varierer mellom ulike vedtyper. Tallene under er aggregert fra vedforhandlere og bransjekilder, sist sjekket juli 2026:
| Innkjøpsform | Pris per kWh brensel | Merknad |
|---|---|---|
| 40–60 l sekk fra bensinstasjon/dagligvare | 1,68–3,37 kr/kWh | Dyrest per kWh, men praktisk for få turer |
| Storsekk 1 000–1 500 l | 70–90 øre/kWh | Krever lagringsplass og henting/oppkjøring |
| Favn (2,4 m³), levert og stablet | ned mot 70 øre/kWh | Billigst per kWh, størst engangsinvestering |
Hovedbudskapet: forskjellen mellom småsekk og storsekk er større enn forskjellen mellom ved og strøm. Samme ved kan koste fire ganger så mye per kWh, kun avhengig av innkjøpsform – ikke av hvilket tre den kommer fra.
Virkningsgrad: den andre halvparten av regnestykket
Prisen per kWh brensel er bare halve regnestykket. Hvor mye av den energien som faktisk blir til varme i rommet ditt, avhenger av ovnen:
- Åpen peis: lavest virkningsgrad av alle – mye av varmen forsvinner rett ut pipa, og peisen trekker kald uteluft inn i resten av rommet som må varmes opp på nytt
- Gammel ovn (før 1998): typisk 40–50 % virkningsgrad
- Rentbrennende ovn: typisk 75–80 % virkningsgrad
Regner vi om brenselprisen (midtpunktet i spennene over) til effektiv pris per kWh faktisk varme: storsekk-ved i en rentbrennende ovn lander på omtrent 1,03 kr/kWh – på linje med strøm på Norgespris. Samme ved i en gammel ovn havner på rundt 1,80 kr/kWh, nesten dobbelt så mye. Og typisk småsekk-ved i en gammel ovn ender opp mot 5,60 kr/kWh – over fem ganger strømprisen.
To konklusjoner, to interessenter
Kildene spriker: Norsk Varme, som er bransjeforeningen for ildsteder, konkluderer med at ved er billigst. Kommersielle strømsammenlignere konkluderer ofte motsatt. Begge har en økonomisk interesse i konklusjonen sin. Det ærligste svaret er at det avhenger av tre ting du selv kontrollerer – innkjøpsform, ovnstype og prisområde – ikke et generelt «ved vinner» eller «strøm vinner».
Ett argument fanges ikke av kr/kWh i det hele tatt: en vedovn gir varme ved strømbrudd. Om det er verdt noe for husstanden din, er ikke et rent regnestykke – men det er en reell beredskapsverdi.
→ Norgespris-kalkulatoren: se din egen besparelse
→ Dagens strømpris time for time
→ ENØK-tiltak rangert etter lønnsomhet
Skal ovnen brukes i vinter, husk at pipe og ildsted skal feies og kontrolleres jevnlig – se vedlikeholdsplanen for boligen din.
Ofte stilte spørsmål
- Er ved billigere enn strøm i 2026?
- Kommer helt an på innkjøpsform og ovn. Storsekk- eller favnved i en rentbrennende ovn lander på omtrent samme effektive pris som strøm med Norgespris (rundt 1.00 kr/kWh). Samme ved i en gammel ovn koster nesten dobbelt så mye – over strømprisen. Ved i småsekk fra bensinstasjonen er dyrere enn strøm i begge ovnstyper.
- Hvor mange kWh er det i en sekk ved?
- En 60 liters sekk med tørr bjørk inneholder typisk rundt 80 kWh brenselenergi – altså vedens energiinnhold, før ovnens virkningsgrad er trukket fra.
- Lønner det seg å kjøpe storsekk?
- Ja, økonomisk sett – prisen per kWh er typisk 2–4 ganger lavere enn i småsekk. Det krever derimot lagringsplass og at du kan ta imot en større leveranse samtidig, noe som ikke passer for alle boliger.
- Hvor mye taper en gammel ovn?
- En ovn fra før 1998 har typisk 40–50 % virkningsgrad, mot 75–80 % for en moderne rentbrennende ovn. I praksis betyr det at du må fyre med nesten dobbelt så mye ved for samme varmemengde – og en større andel av røyken går rett ut pipa som forurensning.
Kilder: Norsk Varme, vedforhandlere og strømsammenlignere (priser aggregert juli 2026), regnestykket.nos modellverdi for nettleie og Norgespris-satsene (Stortinget/statsbudsjettet 2026).